Karbon Fangst og Karbon Feller
Sett i lys av at staten vil bygge et karbon fangst anlegg til over 25 millirder kroner har jeg lagt hodet litt i bløt. Denne artikkelen handler om naturlig karbon fangst sett opp mot unaturlige metoder. Karbon fangst og karbon feller.
Jeg er ikke en av disse klimahysterikerne som overkjører deg med tull og visvas, jeg er en klimarealist som har litt mellom øra. Mine synspunkter lar seg etterprøve av forskere som forstår seg på klima og forandringer og som ikke er betalt av big tech og big goverment.
Hva Staten vil gjøre.
Den Norske staten vil bygge et karbon fangst anlegg ved hjelp av private aktører. Dette har daværende Statoil prøvd før, men det gikk ikke an, og ble derfor lagt ned. Nå vil staten prøve igjen. Et anlegg som skal lagre karbon i en undersjøisk container eller rom. Karbon lar seg ikke så lett fange og også dette milliard prosjektet vil feile.
Dette anlegget kan nok se bra ut på papiret og i noen forskeres øyne, men det vil aldri kunne virke. Hvordan fange noe som ikke vil fanges. Det de kommer til å pumpe ut i disse undersjøiske lagrene er kun luft og karbonen vil forsatt være fri. Det er nok andre måter vi må håndtere karbon på. Hva med å gjøre det på den naturlige måten? Koster ikke noen ting og alt er naturlig.
Karbon fangst på den naturlige måten
Den naturlige måten er enkel og grei og alle vet at den virker. Det har den nemlig gjort i flere millioner av år. Planter lever og ånder for karbon. Karbon er planteføde. Alle vet dette og det er udiskutabelt.
Utmark med myr er aller best. Helst med noe beite i området. Her kan plantene gjemme bort mange tonn karbon i jordsmonnet og godgjøre seg av dette karbonet.
Trær tar til seg mye karbon og lagrer dette i røttene sine for senere opptak. Vi må ha en god fordeling av godt skogbruk og god kultur skog. Dette sammen med utmark og utmarks beite er de beste karbon fangst anleggene vi kan ha her i landet. Billige er de også, de er faktisk helt gratis.
Andre mulige alternativer vi har i nærmiljøet:
I stedet for å klippe gresset hver uke, kan du droppe en uke og ta det annen hver uke eller enda bedre etter tre uker. Gresset har da fått litt mer lengde og kan derfor tiltrekke seg mer karbon som gresset drar med seg ned i jordsmonnet og lagrer der.
Gresset i seg selv tar opp karbon og fanger det i jordsmonnet, men noe lengre gress tar og lagrer mer enn kort gress. Ta gresset før det blir for langt, men la det gro noen centimeter lenger enn du pleier. La robotklipperen ta det hver 10 dag eller hver 14 dag og ikke en gang i uka. Du hjelper faktisk miljøet med det.
Konklusjon:
Staten er styrt av miljøklovner som igjen styres av EU og FN. De gjør alt for det de tror på, men som alle vet at ikke virker. La realister få opp øynene til folket og la oss gjøre dette mer lokalt og litt hver dag. La oss ta vare på utmark, utmarksbeite, utmark med myr, trær, skog, kulturlandskap og gressplener i byene. Det er nemlig her verdien i karbon fangst ligger. Og den koster ikke 25 eller 50 milliarder, men null og niks.
Gå fra å være en miljø aktivist til å bli en miljø realist, gjør miljøet denne tjenesten og du berger landet for mange stor utgifter som er bortkastet. Den naturlige måten er både billigere og veldig mye bedre. Ta ansvar i dag, men gjør det på rett måte.
Erlend Sølvberg
